Det er ingen hemmelighet her i blogglandia at jeg elsker loppemarkeder. Jeg har vel nesten fått et lite loppe-jeger stempel her inne, noe jeg synes er heilt greit...hihi. Det strekker seg faktisk så langt at jeg blir lettere deprimert hvis jeg går glipp av noen av de store loppemarkedene som er hvert år. Men det skjer jo ikke så ofte. Min lille avhengighet strekker seg så langt at selv denne helgen, når jeg var til de grader syk, så dro jeg meg opp for å stå først i køen på en loppis i nærheten. Gæren? Jeg? Jeppsi peppsi!
Så pga. sykdommen så drøyde dette innlegget lenger enn jeg hadde trudd.. loppemarkedet var jo tross alt på lørdag. Må ta meg litt sammen her ;P. Dere skal i allefall få se hva jeg tok med meg hjem denne gangen.
Første tingen jeg fant var denne lekre lille saken.
Nydelig glass osteklokke.
Og så fant jeg denne finurlige feltradioen gjemt bort i et hjørne. Er det noe Madelén elsker så er det gamle ting med masse knapper ;).
Noen vesker fant jeg også. Har egentlig en liten tradisjon med å finne meg en veske på loppa hvert år, så nå er jeg jo dekt en stund fremover :).
Et grønt mønstret pledd fristet også, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal bruke det henn.. kanskje jeg gir det bort?
Sist men ikke minst så fant jeg jo også denne artige smijerns fatet. ELSKER DET! Passer jo inn perfekt hos oss.
Åh ja, nå holdt jeg nesten på å glemme Mr. Ko-Ko fra forrige innlegg. Han fant jeg også på loppa.
♥
En kan trygt si at denne turen bærte frukter. Så jeg angrer ikke et sekund på at jeg dro, men derimot kroppen min angret. Den skulle la meg lide så lenge som mulig etterpå.
Men nå har heldigvis alt sluppet taket og det passet perfekt. For i dag var det beryktede Panduro intervjuet *skummel musikk*.
Neida, ingen skummel musikk... gikk så fint atte!
Damen sa hun var kjempe fornøyd så da er det bare å krysse fingrene for at jeg går igjennom til neste runde. Jeg skal jo ikke dytte under en stol at jeg trenger og ønsker meg en jobb litt fort, men jeg ser også på det som en ære å ha kommet igjennom nåløyet når det var over 200 søkere (!!) til stillingen. Så nå er jeg bare spent og jeg håper jeg ikke sa alt for mye rart, noe jeg har en tendens til å gjøre når jeg blir nervøs ;).
Dere skal selvfølgelig få høre hvordan det går.
♥
Klem Madelén